Miljøvern

Varsomhet som sommerfugler, harer, sauer og mennesker som lever av engen. Dessuten er det idag almen enighet om at sult og fattigdom er tilstander som strider mot menneskerettighetene. Sult og fattigdom kommer av mangel på ressurser. Men mange V lever i overflod. Der finnes ressursene. Disse som har ressursene overforbruker dem for å skape enda bedre reformer og enda bedre ressurser (for seg selv). Økologiens lære – som startet og som holder i gang den verdensomfattende miljøvern- debatten – blir bare halweis oppfattet av miljøvernministre og de fleste andre mennesker i viktige posisjoner i verden. De har forstått at naturressurser (miljø) gjør mennesket rikt, på samme måte som neshornet er rikt i et buskrikt miljø. Men det virker ikke som om de vil forstå at bristen på ressurser gjør mennesket fattig og livet elendig, og at naturressursene slites ned og forbrukes slik at det oppstår til- stander hvor miljøet ikke lenger kan gjøre mennesket rikt.

Miljøvernministerens uttalelse var ansvarsløs fordi han ikke forsøkte å snakke om hvor stort spillerom det er for reformer og produksjons økning i det kommende livets budsjettår i Sverige og i de større menneskesamfunn. Hans tale var velnyansert, men det han presenterte sine medborgere var bare blind fortrøstning. Det er heller ingen andre, bortsett fra presteskapet, som prøver å stake ut en vei som kan frelse mennesket i livsmiljøet. Med håp og tro og tillit, mens vi ligger under for kjærlighetsløshet, bøyer vi alle underdanig kne for den mekanisme, den hellige sfinx i en voksende ørken, som kalles utvikling eller tilvekst. Utviklíngsavguden tillater ikke et øyeblikk av ettertanke. Det som skal eksploateres skal eksploateres nå og på øyeblikket av den som har greid å skaffe seg eksploateringsressursene. Hvorfor har vi ikke noen steder fått lære oss regler for utnyttingen? Hvorfor ofres det ikke tid på utdannelse og oppdragelse i V eksploateringsetikk?

Det dreier seg om en følsom form for sameksistens, samliv med jordlivets ressurser, som krever sin moral på samme måte som samliv mellom mennesker. Vår vestlige sivilisasjon (som i lang tid er blitt kopiert i store deler av den øvrige verden) er blitt presset frem og har utviklet seg og delvis blomstret under innflytelse av overbevisningen om at menneskets rolle på jorden er å eksploatere til egen fordel. Velferden er blitt til i en lovløs tilstand. Hva er det så vi behøver å gjøre? Vi behøver å gå til hvile under trærne for å utvikle planer om minst mulig overproduksjon, for eksempel. Der under trærne med sollyset som siler gjennom løwerket, skal vi omprøve og revurdere og politisk styre vår vitenskapelige kunnskap og vår tekniske kapasitet, lære oss lediggang og sette av en stor del av vår virksomme tid til omfordeling av ressursene. Bare dette! Lære oss å leve på de betingelser som er stilt av livet, av miljøet, som er livet.

Når neshornet koblet av fra nødvendig arbeid til livets opphold i åtte timer og fem minutter, så fikk den halvpart av neshornets eksistens som består ibuskvegetasjon, tid til å komme seg igjen. Vi trenger en tilsvarende hvileperiode, en prøvetid, for å finne frem til metoder som kan styre og beskytte våre livsressurser. For i våre samfunn finnes ingen innebygde vernemekanismer mot over-forbruk. Fløyteakasien, Acacia drepanolobium, er et imponerende tre, slik alle trær er imponerende skapninger. I Østafrika er disse akasiene hissig ettertraktet av neshornene. Et neshorn kan sette i seg 250 skudd av fløyteakasie på en dag. Det høres ikke meget, men skuddene og bladene er meget næringsrike. De skaffer nok mat til slike kjemper som neshorn og er også særlig ettertraktet av giraffene. Man har spurt seg hva det kommer av at giraff-føllet kan vokse så raskt opp til slik en sterk og dyktig krabat at den allerede etter seks uker kan slutte med å patte og dra alene ut på savannen.